EU

Derfor er EU viktigere for norsk mat enn du tror 

Lover, regler og standarder 

EU påvirker maten vår direkte gjennom å fastsette regelverk og standarder. 

Gjennom EØS-avtalen må vi følge EUs regler og standarder for mat og drikke. Regelverket skal sikre mattrygghet og like konkurransefordeler mellom bedrifter i Norge og mellom EU og Norge. 

Stort sett aksepterer vi de fleste regelendringene fra EU, uten mye oppstyr. Men, det hender det EU foreslår regelendringer som vi i Norge ikke er enige i.

Et eksempel er hvordan EU vil endre holdbarhetsdatoen på egg fra 35 til 28 dager eller kravet om at 10 prosent av emballasjen skal være ombruksemballasje innen 2030. I begge disse tilfellene har Norge bedre praksis enn i EU. 

Stor import av mat

Vi importerer i dag 60 prosent av maten vår. Mesteparten kommer fra EU.

Tenk bare på tomater fra Spania, epler fra Italia eller hvetemel fra Polen. 

I tillegg så importerer vi mye bearbeidet mat fra EU. Typiske varer er smakstilsatte melkeprodukter som yoghurt og sjokomelk eller bake off-produkter fra Danmark. 

Denne importen er viktig for norsk matsikkerhet. Vi er helt avhengig av stabile forsyningslinjer for å få tak i mat som vi ikke kan eller vil dyrke selv. 

Samtidig er noe av denne importen i direkte konkurranse til norske jordbruksvarer.

Eksport av norsk fisk  

EU er vårt viktigste handelspartner. 60 prosent av den norske sjømateksporten går til nettopp EU. Vi snakker her om summer som nesten 8 milliarder euro mellom 2021 og 2023.

Selv om fiskeripolitikk ikke er en del av EØS, har vi flere bilateral avtaler med EU. I 2023 ble en avtale om markedsadgang og tollfriekvoter for sjømat fornyet. 

I dag er ikke EU fornøyd med Norge som handelspartner og mener markedsandelen er for stor.

European Market Advisory Council (MAC) har kommet med forslag om å legge til en skatt på import av norsk laksefilet laget av produksjonsfisk. 

Dette vil få konsekvenser for norsk sjømatindustri og havbruksnæring. 

Norske politikere er nysgjerrige på EUs agenda 

Mye av den indirekte påvirkningen kommer gjennom politikkutviklingen. Norske politikere ser gjerne sørover på kontinentet for å få inspirasjon til ny politikk. 

I EUs forrige agenda for 2019 – 2024 ønsket EU å sette gullstandarderen for bærekraftig matproduksjon i verden. 

De satte seg ambisiøse mål i Farm to Fork hvor de skulle redusere bruken av mineralgjødsel, medisiner og plantevernmidler, forbedre jordvern, dyrevelferd og en rekke andre tiltak. 

EU vedtok en ny agenda for 2024 – 2029. I den nye agenda er bærekraft knapt nevnt, men matsikkerhet er løftet opp. 

Nylig vedtok Stortinget at det skal dannes et kunnskapsgrunnlag for en Stortingsmelding om det norske matsystemet. 

Denne inngangen, om en helhetlig analyse på systemnivå, er inspirert av arbeidet med Farm to Fork. 

Tettere samarbeid med EU om viktige samfunnsoppgaver 

Verden oppleves som mer ustabil enn på lenge og vi står overfor komplekse, globale utfordringer. 

Vi tror Norge vil samarbeide stadig tettere med Europa med å løse de store utfordringene som ligger foran oss: 

• Fred på kontinentet
• Energiomstilling
• Tap av natur 
• Matsikkerhet 

Spørsmålet er i hvilken form dette samarbeidet vil ta. 

Rethink Food vil følge med på det som skjer i Brussel

Vi kan like EU eller ei, men faktum er at EU påvirker i stor grad hvordan vi tenker rundt maten vår. 

Vi mener derfor det er viktig å følge med på hva som skjer i Brussel og kommer til å følge politikkutviklingen mye tettere. 

Du kan følge dekningen vår ved å melde deg opp på vår nye epostliste. 

Og du, har du lest helt hit er du i målgruppa for å delta på vår studietur til Brussel i november. Trykk her! 

Lytt til podcast: Derfor snakker vi om EU