Farm to Fork

EU handler der Norge nøler med ny matstrategi

Norsk landbruk har ingen tradisjon for å se til Europa. Det er gode årsaker til det.

EU har historisk fremmet det matsystemet som de i dag beskriver som dysfunksjonelt. Samtidig har også politikerne i Brussel hatt en naiv forståelse av farene ved komplekse og globale verdikjeder for fôr og mat. 

Men, det som foregår i Brussel nå er verdt å følge med på. 

Nå tar de grep for å transformere eget matsystem. De ser et bærekraftig matsystem som et av de viktigste verktøyene for å nå sine ambisjoner i sin grønne vekststrategi. 

Les mer: EU setter maten i sentrum for et grønt skifte

Derfor er EU en viktig trendsetter 

EUs synspunkter er blitt viktige nettopp fordi de har lagt til grunn at matsystemet er dysfunksjonelt. 

Visepresident i Europakommisjonen, Frans Timmermanns, har flere ganger uttalt at hvis ikke EU endrer hvordan de produserer maten sin på, vil vi ødelegge jordkloden. 

Samtidig er EU verdens største importør og eksportør av mat. De har tidligere vist at de kan sette globale standarder på viktige områder som trygg mat, transparens og sporbarhet. 

Nå ønsker de å sette standarden for bærekraftig mat. Drivkraften bak er ikke et ønske om å redde verden.

EU ønsker seg økt konkurransekraft og økonomisk vekst, men det skal være tuftet på bærekraftig produksjon og fornybare ressurser. 

Les mer: EU varsler en storsatsing på karbonfarming

EU vil skape varig systemendring  

Det er mye i EUs felles landbrukspolitikk som fortsatt er feil og uheldig, men det EU har satt seg som mål å gjøre er inspirerende og det vil være kraftfullt nok til å skape varige systemendringer.

I tillegg til Farm to Fork har de også vedtatt en rekke andre strategier som til sammen vil bli en disruptiv kraft som vil skape en reell endring av matsystemet og snu opp ned på hva som er lønnsomme produksjonsmetoder. 

Les mer: Hva er EUs Farm to Fork-strategi?

Vi kan ikke alltid dilte etter EU  

Norge ligger langt etter andre europeiske land når det gjelder å utvikle verktøy, regelverk og markedsincitamenter som kan endre og styrke det norske og globale matsystemet i en bærekraftig retning. 

I Norge har vi vent oss til å avvente det EU gjør – og handlet reaktivt på dette.

Vi trenger sårt en helhetlig vurdering av hva slags matpolitikk Norge skal ha, og ikke minst hvilke endringer som må skje i det internasjonale handelsregelverket.

EU handler, Norge nøler 

En god norsk strategi er ikke det samme som å ta en blåkopi av deres tiltak. Norge har sine særegenheter i både problemer og muligheter. 

Men dersom vi ikke handler i samme tempo som EU, vil vi ende opp med en lite tilpasset blåkopi fordi EU har handlet mens Norge har nølt. 

I det minste må vi snakke om målene og intensjonene i EUs politikk er mål og visjoner som er relevante for Norge. Heller ikke i EU er det en unison enighet om de omfattende endringsforslagene som er fremmet, men de bygge innsikt og kompetanse ved å snakke om det. 

Det bygges seg opp en fare for at norsk faglig konkurransekraft svekkes på så sentrale områder som dyrehelse, plantehelse og dyrevelferd fordi EU når oss igjen og rykker fra. 

Rethink Foods 10 prinsipper for et bærekraftig matsystem

Det er ingen quick fix for å designe et mer bærekraftig norsk eller internasjonalt system. I Norge som i EU må vi bygge beslutningene på gode data, oppdatert kunnskap og en mulighetsorientert tilnærming. 

Legger vi bærekraftshensynene til grunn i våre vurderinger, er det fortsatt mulig å skape en god og bedre fremtid for kommende generasjoner.

Hverken EU eller Rethink Food har ferdige svar på alle problemstillinger. Men EU har noen tydelige og ambisiøse mål.

I Rethink Food har vi 10 prinsipper for et bærekraftig matsystem som vi mener er en god guide når framtidig matpolitikk i Norge skal utformes. 

Les Rethink Foods 10 prinsipper for bærekraftig matproduksjon her

EUs nye landbruksstrategi Farm to Fork har som mål å: 

• Redusere bruk plantevernmidler med 50% innen 2030
• Redusere næringsavrenning fra jord med 50% innen 2030
• Redusere bruk av kunstgjødsel (mineralgjødsel) med minst 20% innen 2030
• Redusere bruk av antibiotika med 50% innen 2030
• 25% av arealet skal drives økologisk innen 2030
• Innføre merkeordninger for bærekraft som dekker områdene ernæring, helse, miljø og sosiale forhold
• Styrke bondens posisjon i verdikjeden – matmakt
• Sammenheng med tiltak i strategiene for sirkulærøkonomi og biodiversitet
• Innføre regelverk for Carbon Farming (Bio-CCS) og salg av karbonkreditter.
• Innføre bærekraftshensyn i risikovurderinger knyttet til mat og miljø