Klima

Klimakrisen er ikke lenger et grelt fremtidsscenario. Det er bra.

I mange år, i over hundre år, har vi blitt advart om de potensielle konsekvensene av økt CO2 i atmosfæren. Vi har ikke villet høre. 

Allerede i 1859 fant forskeren James Tyndall ut at enkelte gasser i atmosfæren påvirket temperaturen på jorda mer enn andre. Senere begynte andre forskere å more seg med å regne ut hva økt CO2-konsentrasjon i atmosfæren ville få av konsekvenser for temperaturer på jorda. 

Lenge var dette bare uskyldig moro for fysikere som likte å gjøre enorme utregninger med papir og penn. Men, så begynte CO2-konsentrasjonen i atmosfæren å øke på ordentlig og da var det ikke fullt så moro lenger. 

Første klimaseminar sies å være i 1963, da forskeren David Keeling inviterte noen kollegaer for å diskutere hva som foregikk med Co2-målingene han hadde registrert på toppen av fjellet Muana Loa på Hawaii.  

Resten av historien kan vi så alt for godt. 

I 1983 leste vi Brundtlandkommisjonens rapport om bærekraftig utvikling, og var så stolte over at det var selveste landsmoderen som kom med så kloke ord.

Vi så filmen om den Amerikanske presidenten som forelsket seg i klimaaktivisten Sydney Ellen Wade i 1995. 

Ti år etter dro vi alle på kino for å se The Inconvenient Truth av tidligere visepresident Al Gore. 

Så kom IPPC-rapportene på rekke rad. Vi husker så alt for godt tittelen på den siste: Kode rød for menneskeheten.

Les også: FNs siste klimarapport peker på løsningene

Klima er et hyper object

Den amerikanske filosofen Tim Morten har løftet frem klimakrisen som et “hyper object” som et svar på hvorfor vi ikke har gjort noe for å løse krisen før. 

Et “hyper object” er et konsept som er så stort i tid og rom at det er vanskelig for oss mennesker å fatte. 

Når vi ikke vet når eller om problemet kommer til å oppstå, hvordan eller for hvem har vi veldig lett for å unngå å tenke på det. 

Bare noen få av oss evner å innse konturene av problemet, og de aller færreste sitter med løsningen.

Et faktisk problem

Klima er ikke lenger et hyper object. Det er et problem vi må håndtere her og nå. 

Den globale oppvarmingen er nå på rundt 1,3 grader høyere enn 1900. Parisavtalen har som mål å stoppe oppvarmingen på 1,5 – 2 grader. 

I år har vi slått varmerekord på varmerekord i alle verdensdeler. I England så de varmegrader opp mot 40 grader. Det er lenge siden 40 grader var en big deal lenger sør i Europa. 

Den ene ekstremstormen etter den andre har knust stillehavsøyer til pinneved. Nå er det Pakistan som får gjennomgå hvor ⅓ av hele landet står under vann!

Klimakrisen er ikke lenger et potensielt problem. Det er et faktisk problem.

Gode på problemløsning

Det er mye å si om at vi mennesker er gode til å ignorere potensielle problemer. Men, er det en ting vi mennesker er gode på så er det problemløsning. 

Vi mennesker har fått til fantastiske ting før i møte med grelle konsekvenser og vi må ha trua på at vi klarer å løse like fantastiske ting i fremtiden. 

Og, ting begynner faktisk å skje. 

EU har lansert sin fremtidsvisjon Green Deal som de viser at de tar på alvor med å gjennomføre grønn politikk. Krigen i Ukraina kunne blitt en hvilepute, men EU har heller brukt krigen til å akselerere investeringene i grønn energi. 

I USA fikk de vedtatt sin første klimalovgivning på flere tiår, hvor også de skal øke investeringene i grønn energi.

Les mer: EU setter maten i sentrum for et grønt skifte

Må akseptere at de finnes

Det er selvfølgelig ikke bra at ekstremtørke herjer i Europa og ekstremflom dekker store deler av Pakistan.

Men, det er bra at vi begynner å ta klimakrisen på alvor. 

Klimakrisen er en del av et annet hyper object: Hvordan skal vi produsere mer mat til flere mennesker på mindre areal, i et vanskeligere klima uten dagens innsatsfaktorer. 

Utfordringen virker enorm, men vi har faktisk løst utrolige problemer før.

Vi kan bare løse problmer om vi aksepterer at de finnes.