Bærekraftig matproduksjon

Stordalens fire forslag til norsk landbruk 

Gunhild Stordalen deltok på Dyrskun-konferansen for å dele sine tanker om norsk landbruks fremtid. Der var vi også. 

Her er Stordalens fire forslag til norsk landbruk med våre kommentarer under. 

Forslag 1: En helhetlig politikk, basert på en like hel vitenskapelig analyse på tvers av landbruk, sjømat, helse, klima og miljø, distriktspolitikk. 

Vi stiller oss bak forslaget om en helhetlig politikk. Vi har selv tatt til ordet for at vi trenger en matmelding som evner å se maten i sammenheng med de andre store samfunnsutfordringene vi står overfor. 

Dagens politiske system legger opp til at Norge aldri vil kunne ta ut sitt fulle potensiale som matproduserende nasjon. 

Skal vi utnytte mulighetene som ligger i bærekraftig, sunn og ren norsk mat må vi tenke nytt om matpolitikken. Det er på tide med en langsiktig blågrønn matmelding som tar Norge som matproduserende land på alvor. 

Vi er skuffa over at forslaget ble blankt avvist av mat- og landbruksminister Sandra Borch. Når utfordringene er store, bør man takke ja til samarbeid. Særlig når FNs bærekraftsmål nr 17 nettopp handler om betydningen av samarbeid.

Les mer: Dagens politiske system spenner beina under to av våre fremtidsnæringer

Forslag 2: Et krafttak for den norske bonden. Dagens trender må snus

I dag lønner det seg ikke å produsere mat på en bærekraftig måte i Norge – eller noen andre steder i verden. Og, skal vi tro bøndene så lønner det seg egentlig ikke å produsere mat i det hele tatt. 

En bærekraftig omstilling av samfunnet forutsetter at primærleddet har økonomiske muskler nok til å gjøre investeringer i produksjonen. Det er måten maten produseres på som gjør den store forskjellen. Verden endres ikke av flotte bærekraftsrapporter med grønne intensjoner.

Det betyr at vi må tenke annerledes om hvor pengene ender opp. Som et av våre 10 prinsipper er prinsipp nr 8 Bønder, produsenter og fiskere må få betalt for å produsere mat bærekraftig.

Den store profitten i matsystemet havner ikke hos bonden. Det er andre som tjener økonomisk på matproduksjonen. 

Primærleddet må sitte igjen med en større del av verdiskapingen. Det er et underkommunisert poeng i jakten på et bærekraftig matsystem. Økonomien må styrkes, men kun for produksjoner som redusere utslipp og bruk av innsatsfaktorer.

Les mer: Bønder, produsenter og fiskere må få betalt for å produsere mat bærekraftig

Forslag 3: Stimulere skikkelig til økt produksjon og forbruk av frukt og grønt

Det er veldig smart å øke norsk produksjon av frukt, grønnsaker, korn og bær. I dag er importandelen alt for stor, selv på de sortene vi har muligheter til å dyrke selv. 

Norsk produksjon av frukt, grønnsaker, korn og bær vil ikke bare bidra til å styrke folkehelsen, men også viktig for å øke verdiskapingen i det norske landbruket. 

Når vi samtidig vet at det utvikles mye smart teknologi i Norge som gjør veksthusproduksjonen både mer klimavennlig, gir økte avlinger og ikke minst er arealeffektiv er det bare å kjøre på. 

Forslag 4: Stimulere like skikkelig til økt selvforsyning, bærekraftig matproduksjon på norske ressurser og dyrehold som gir verdens beste kjøtt og melk, minimerer utslipp, øker fôropptak, beskytter biologisk mangfold, sikrer god dyrevelferd. 

Stordalen sitt siste og fjerde forslag til norsk landbruk handler om å utnytte gressarealene vi har i Norge smart for å produsere førsteklasses kjøtt og melk med god dyrevelferd. 

Norge har lite dyrket mark, men halve landet består av utmark. Om vi skal utnytte alle våre matarealer er vi nødt til å sende dyrene våre ut på beite slik at de kan benytte seg av ressurser vi mennesker ikke kan spise. 

Å sende dyra våre på beite, er også god dyrevelferd da de får utøve sin naturlige adferd.