Store muligheter i matprodusentenes nye samfunnsoppdrag

Rethink Food har nylig gjennomført en analyse av de viktigste trendene for det norske matsystemet i 2035.

Om matprodusentene ønsker det og samfunnet legger til rette for det, kan matproduksjon bli en av hovednøklene til hvordan vi skal løse klimakrise, naturkrise og energimangel. 

Les del 3 av analysen her: Muligheter og trusler i landbrukets nye samfunnsoppdrag 

Utvikle, ikke nedlegge 

I dag står landbruket for 9 prosent av Norges klimagassutslipp, samtidig som avrenning fra gjødsel bidrar til forurensing i Oslofjorden og andre vassdrag. 

Havbruk har også bidratt til forurensing og spredning av lakselus.  

Flere peker på at for å løse klima- og miljøutfordringene må vi redusere norsk matproduksjon. Både på land og hav. 

Om ikke matprodusentene tar disse problemene på alvor og samfunnet skaper riktige incentiver for å løse dem, kan det bety en trussel for vår evne til å produsere mat og biologisk mangfold. 

Det er mulig å halvere utslipp fra norsk landbruk 

Vi tror det er mulig å løse flere av disse utfordringene. 

Ny teknologi som kan redusere klimagassutslippene fra jordbruket kommer på løpende bånd. 

Det er fullt mulig å redusere biologiske klimagassutslipp fra jordbruket.

Rethink Food tror klimagassutslippene fra jordbruket vil være mer enn halvert i 2035. 

Ny teknologi er også nøkkelen for å redusere forurensningsproblemene.

Presisjonsteknologi vil redusere bruken av plantevernmidler med opp mot 90 prosent. 

Matprodusentene kan bli nøkkelen til omstilling

Men, matprodusentene kan bidra med så mye mer enn å ikke bidra negativt til klima og miljø. 

Vi tror matprodusentene kan bli nøkkelen til å løse mange av de store problemene vi skal løse. 

Ved å lagre karbon i jord, hav og skog, kan matprodusentene ta opp karbon i store mengder.  

Ved å legge til rette for produksjonsmetoder som øker karboninnholdet i jorda, vil vi ikke bare lagre mer karbon, men trolig også produsere mer mat. 

Franske forskere har regnet seg frem til at om vi klarer å lagre 4 promille mer karbon i jorda, kan være nok til å stoppe økningen av CO2 i atmosfæren.

FNs klimapanel har beregnet at tiltak under 100 dollar for økt karbonlagring i jord kan utløse 3,4 gigatonn CO2-ekvivalenter.

Bonden som energiprodusent 

Norske matprodusenter sitter på et stort grønt energipotensial i form av biomasse fra jord og skog, vann, vind, jordvarme og sol. 

Biomasse vil bli et knapphetsgode i fornybarsamfunnet og det er trolig viktigere og smartere anvendelser av det meste av biomassen enn ren energiproduksjon.  

Overgangen vekk fra fossil energi krever enorme investeringer i fornybare energikilder og overføringskapasitet. 

Rethink Food mener næring og myndigheter må legge en strategi med en tydelig ambisjon om at norsk jordbruk skal levere mer grønn energi på nettet enn det næringen selv forbruker innen 2030. 

God jordhelse må premieres

Vi tror at restaurering og ivaretakelse av natur blir en kjernefunksjon i landbrukets og havbrukets nye samfunnsoppdrag. 

Bønder kan få støtte til å holde i hevd arealer som slåtteng og setervoller.

Dette er arealer hvor mange arter er utrydningstruet og er avhengig av beitedyrene for å overleve. 

Jord med god helse håndterer bedre tørke og store vannmengde. Vi vet at været vil bli våtere i Norge frem mot 2050. Da trenger vi at jorda fungerer som en svamp som kan ta unna store vannmangder. 

Forretningsmuligheter i naturforvaltning

Rethink Food mener at politiske mål for å restaurere og bevare natur må ses på som en mulighet for norsk jordbruk. 

Hvis jordens evne til å holde på vann blir bedre av beiting, burde kraftverk og forsikringsselskaper stimulere til at bønder har beitedyr langs et vassdrag. 

Og burde ikke staten eller markedsaktører betale bonden for å binde karbon?

Nytt samfunnsoppdrag betyr nye muligheter 

Per nå representerer det grønne skiftet en uforutsigbarhet for alle aktører i verdisirkelen for mat. 

Det grønne skiftet betyr at lønnsomheten i matproduksjonen skal vris i retning av mer bærekraftige produkter, men hvordan er usikkert. 

Derfor florerer ulike strategier, policyer, nye begreper og politiske mål som varsler endrede rammebetingelser. 

Matbransjen er mer uforutsigbar enn på lenge.

Det betyr at norske matprodusenter må følge med og lage forretningscaser basert på dere nye samfunnsoppdrag.

Les mer om prosjektet Det norske matsystemet i 2035 her

Les hele analysen av muligheter og trusler i det norske matsystemet i 2035 her