Ingen motsetning mellom styrket selvforsyning og eksport av norsk mat
Mange mener vi ikke kan eksponere norsk mat fordi det går på bekostning av målet om økt selvforsyning. Vi ser ingen motsetning. Snarere tvert i mot.
3. januar 2024
Selvforsyningsgraden i Norge er lav. Ifølge NIBIO er den norske selvforsyningsgraden på 40 prosent.
Det betyr at vi importerer over halvparten av maten vår og at vi er helt avhengig av jordbruket i andre land for å få nok mat.
I dag går det helt fint. Vi har penger nok til å få tak i maten vi trenger.
Likevel har regjeringen et mål om å øke selvforsyningsgraden til 50 prosent.
Rethink Food støtter målet om økt selvforsyning. Selv om importen fungerer fint i dag, er det ingen selvfølge i fremtiden.
Med klimaendringer og økt konfliktnivå i verden er det lurt å være føre var. Det hjelper ikke med en av verdens største pengebinger hvis det ikke er noe mat å få kjøpt.
Les mer: Naiviteten om norsk matsikkerhet kan koste oss dyrt
Jordbruksarealer må brukes
Vi mener den lureste måten å styrke vår egen matsikkerhet på, er å sende noe av maten ut av landet.
Det høres ut som en motsetning, men det er det ikke.
Det viktigste for tilgangen til mat, er å ha god selvforsyningsevne. Den kan være minst like god om noe av maten blir eksportert.
Eksport av mat kan gjøre at jordbruksareal blir holdt i hevd.
Den sikreste måten å styrke norsk selvforsyning på, er å sørge for lønnsomhet i primærleddet ved å øke konkurransekraften til norske landbruksprodukter.
Etter vår mening, både innenlands og ute i den store verden.
Økt konkurransekraft betyr økt salg, som betyr økte investeringer og dermed økt produksjon. En positiv spiral.
Om konkurransekraften fortsetter å falle, vil produksjonsvolumet gå ned, selvforsyningsevnen blir dårligere. En negativ og skummel spiral.
Norsk landbruk må finne nye markeder
Vi i Rethink Food har nylig kartlagt det norske matsystemet i 2035. Vi har analysert megatrender som vil påvirke maten vår de neste 12 årene.
En av trendene er endrede forbrukervaner. Markedet for kjøtt og melk vil fortsette å falle. EU spår et fall i kjøttproduksjonen med 8 prosent.
I tillegg vil importen av mat fortsette å øke. Med økt forbruk av ferdigmat, vil det ikke hjelpe å styrke tollvernet.
Summen av endrede forbrukervaner og økt import er alvorlig for norsk landbruk.
Langs hele verdikjeden må det tas ned kapasitet. Kostnader må kuttes for å opprettholde lønnsomheten.
Uten vekstmuligheter for norske produkter, reduseres investeringsviljen og -evnen, noe som igjen svekker innovasjon og rekruttering til bransjen.
Dette er en farlig negativ spiral for norsk matproduksjon.
Mulighetene ligger utenfor Norges grenser
Det blir derfor viktig å finne nye markeder for norske jordbruksprodukter.
Trolig er det noe å hente ved å differensiere hjemmemarkedet. Men, den største muligheten ligger i eksport.
Vi mener det finnes markeder som er villig til å betale den høye prisen det koster å produsere mat i Norge.
Norsk landbruk vil aldri bli en volumeksportør, men det ligger muligheter i å være en nisjeprodusent av høykvalitetsmat.
Les mer: På tide å snakke alvorlig om eksport
Eksport er et middel for matsikkerheten
Det aller viktigste for å holde selvforsyningsevnen høy, er å holde jorda i drift.
Den eneste måten vi holder jorda i drift på, er å sørge for lønnsomhet hos bonden.
Om en krise skulle skje, vil vi kunne omdisponere varestrømmen fra eksportprodukter til hjemmemarkedet. Det kan skje fort.
Men, å dyrke opp jord som har ligget brakk i mange år. Det skjer ikke fort.
Så, vi ser eksporten som et middel for å styrke vår matsikkerhet.