Bærekraftig matproduksjon

Ingen motsetning mellom styrket selvforsyning og eksport av norsk mat

Selvforsyningsgraden i Norge er lav. Ifølge NIBIO er den norske selvforsyningsgraden på 40 prosent. 

Det betyr at vi importerer over halvparten av maten vår og at vi er helt avhengig av jordbruket i andre land for å få nok mat. 

I dag går det helt fint. Vi har penger nok til å få tak i maten vi trenger. 

Likevel har regjeringen et mål om å øke selvforsyningsgraden til 50 prosent. 

Rethink Food støtter målet om økt selvforsyning. Selv om importen fungerer fint i dag, er det ingen selvfølge i fremtiden. 

Med klimaendringer og økt konfliktnivå i verden er det lurt å være føre var. Det hjelper ikke med en av verdens største pengebinger hvis det ikke er noe mat å få kjøpt. 

Les mer: Naiviteten om norsk matsikkerhet kan koste oss dyrt

Jordbruksarealer må brukes

Vi mener den lureste måten å styrke vår egen matsikkerhet på, er å sende noe av maten ut av landet.

Det høres ut som en motsetning, men det er det ikke. 

Det viktigste for tilgangen til mat, er å ha god selvforsyningsevne. Den kan være minst like god om noe av maten blir eksportert. 

Eksport av mat kan gjøre at jordbruksareal blir holdt i hevd. 

Den sikreste måten å styrke norsk selvforsyning på, er å sørge for lønnsomhet i primærleddet ved å øke konkurransekraften til norske landbruksprodukter.

Etter vår mening, både innenlands og ute i den store verden.

Økt konkurransekraft betyr økt salg, som betyr økte investeringer og dermed økt produksjon. En positiv spiral. 

Om konkurransekraften fortsetter å falle, vil produksjonsvolumet gå ned, selvforsyningsevnen blir dårligere. En negativ og skummel spiral. 

Norsk landbruk må finne nye markeder

Vi i Rethink Food har nylig kartlagt det norske matsystemet i 2035. Vi har analysert megatrender som vil påvirke maten vår de neste 12 årene. 

En av trendene er endrede forbrukervaner. Markedet for kjøtt og melk vil fortsette å falle. EU spår et fall i kjøttproduksjonen med 8 prosent. 

I tillegg vil importen av mat fortsette å øke. Med økt forbruk av ferdigmat, vil det ikke hjelpe å styrke tollvernet.

Summen av endrede forbrukervaner og økt import er alvorlig for norsk landbruk.

Langs hele verdikjeden må det tas ned kapasitet. Kostnader må kuttes for å opprettholde lønnsomheten. 

Uten vekstmuligheter for norske produkter, reduseres investeringsviljen og -evnen, noe som igjen svekker innovasjon og rekruttering til bransjen.

Dette er en farlig negativ spiral for norsk matproduksjon.

Mulighetene ligger utenfor Norges grenser 

Det blir derfor viktig å finne nye markeder for norske jordbruksprodukter.

Trolig er det noe å hente ved å differensiere hjemmemarkedet. Men, den største muligheten ligger i eksport. 

Vi mener det finnes markeder som er villig til å betale den høye prisen det koster å produsere mat i Norge. 

Norsk landbruk vil aldri bli en volumeksportør, men det ligger muligheter i å være en nisjeprodusent av høykvalitetsmat. 

Les mer: På tide å snakke alvorlig om eksport

Eksport er et middel for matsikkerheten 

Det aller viktigste for å holde selvforsyningsevnen høy, er å holde jorda i drift. 

Den eneste måten vi holder jorda i drift på, er å sørge for lønnsomhet hos bonden. 

Om en krise skulle skje, vil vi kunne omdisponere varestrømmen fra eksportprodukter til hjemmemarkedet. Det kan skje fort. 

Men, å dyrke opp jord som har ligget brakk i mange år. Det skjer ikke fort. 

Så, vi ser eksporten som et middel for å styrke vår matsikkerhet.