11 ting som vil prege matdebatten i 2023
Maten kommer stadig høyere opp på den politiske agendaen. Det er bra. Her er de 11 tingene som vi tror vi kommer til å snakke mest om i løpet av året som kommer.
6. januar 2023
1. Forsyningssikkerhet blir enda viktigere
Putin ser ikke ut til å stoppe den meningsløse krigføringen i Ukraina med det første. Det er først og fremst krise for Ukraina, men det setter også press på den globale matsikkerheten og hvordan et velfungerende globalt matsystem bør innrettes.
Selv om en avtale som skal sikre fri ferdsel for korntransport kom på plass, er Russland fortsatt en uforutsigbar aktør. Kan de som er avhengige av kornimport fra Ukraina være sikre på at maten kommer frem? Trolig ikke.
I følge Natos generalsekretær, Jens Stoltenberg, er vår sikkerhet avhengig av at demokratiske land blir mindre avhengige av autoritære regimer.
Lær mer: Rethink Food Live-sending med Arne Bardalen Er verdikjedene for mat truet av klimaendringene?
2. Hva er et bærekraftig kosthold?
I juni 2023 skal de nye nordiske ernæringsanbefalingene legges frem. I kjølvannet av prosessen går debatten nå om hva som egentlig er et bærekraftig kosthold?
Rethink Food har fått et lite oppdrag i å delta i en ressursgruppe til paper 4 – arbeidet som går rundt land-spesifikke anbefalinger, og de muligheter og barrierer som må håndteres for å kunne gi relevante ernæringsanbefalinger.
Lær mer: Rethink Food Live-sending med Marit Kolby Hva og når skal vi spise?
3. Flere vil sulte
Lenge gikk pilene riktig vei. Så kom klimaendringer, krig og pandemi.
FN forteller om en dramatisk økning av antall folk som sulter i verden. I 2020 estimerte FN at hele 811 millioner mennesker i verden sulter. I tillegg hadde to milliarder mennesker ikke nok mat. Det betyr at en tredjedel av alle mennesker i verden går sultne til sengs.
Trolig vil dette tallet øke. Klimaendringer vil bli mer merkbare enn de har vært til nå og avlinger vil bli påvirket – av tørke, styrtregn eller ekstremvær.
Lær mer: Dramatisk økning av folk som sulter i verden er ikke til å leve med
4. Gjennombrudd for blågrønne samarbeid
Blå og grønn sektor blir stadig satt opp mot hverandre. Det er uheldig. Sammen kan de løse mange store utfordringer. Hver for seg vil disse sektorene slite med å utvikle en ressurseffektiv produksjon som styrker bærekraften.
Vi spår at 2023 blir året der blå og grønn sektor virkelig finner sammen for å løse felles problemstillinger. Både blå og grønn sektor er avhengige av å importere store mengder proteinråvarer til fôrproduksjon. Kan denne felles avhengigheten føre til prosjekter hvor blå og grønn sektor samarbeider om felles løsninger?
Noen aktører har allerede funnet sammen og ser på hvordan blåskjell kan bli en fôringredisens. Samtidig kan restråstoff fra blå sektor være nøkkelen til alternative gjødselprodukter til grønn sektor. Grønn sektor kan hjelpe blå sektor med å bygge opp et marked for alternative proteinkilder.
Lær mer: Rethink Food Live-sending: Elise Sæle Dahle fra Land Møter Hav
5. Ny teknologi blir kommersielt lønnsomt og tatt i bruk
Nå er det bare 7 år til vi skal ha nådd bærekraftsmål, inklusivt klimamål og naturmål. Da må vi ta i bruk de verktøyene vi har og de er allerede ganske kraftfulle. Vi spår at i 2023 skal vi ikke diskutere OM vi skal bruke ny teknologi, men HVORDAN. Vi må få teknologiene ut fra forskningsmodus og i jobbemodus.
Lær mer: Rethink Food Live-sending med Kristiane Haug Berg
6. Skal vi myke opp genredigeringsloven, eller?
I løpet av året skal EU lansere sin bioteknolgistrategi og en norsk NOU skal legges frem for offentlig debatt om framtidig lovgivning. Trolig vil EU betydelig åpne opp for nye genredigeringsteknologier, men vil Norge gjøre det samme?
Hva vil i så fall konsekvensene bli for norsk matproduksjon? Hva vil forbrukerne være opptatt av? Denne diskusjonen har gått litt under radaren, men vi spår at den kommer til å ta av ved fremleggelsen av NOUen.
Lær mer: Rethink Food Live-sending: Sigrid Bratlie fra NCE Heidner Biocluster
7. Skal vi gå baklengs inn i fremtiden?
Det høres jo ikke bra ut, men joda, det er det. Vi skal tilbake til da gården var selvforsynt med egne innsatsfaktorer.
Husdyrmøkk som gjødsel er en veldig, veldig gammel oppfinnelse. Men med mineralgjødsla ble den naturlige husdyrmøkka mindre viktig.
Med ny teknologi er det nå mulig for husdyrbonden å bli selvforsynt med gjødsel. Bondens egenproduserte nitrogen tilsatt i egen husdyrmøkk vil fjerne behov for innkjøp av mineralgjødsel. Rethink Food samarbeider med N2 Applied om å gjøre dette mulig!
Lær mer:
8. Bonden som energiprodusent
Det er veldig mange gode grunner til at bonden ikke bare skal produsere mat, men også energi!
Noen bønder er godt i gang med energiproduksjonen allerede. De bruker av egen skog eller åker til å varme opp fjøs og hus. Flere bønder installerer nå solceller på takene. Andre bønder går sammen om å produsere biogass av husdyrgjødsel. Men, det finnes mange andre muligheter! Det er også mulig å utnytte arealene på gården til å sette opp vindmøller eller vindseil. Teknologiutviklingen på dette feltet går i ekspressfart, så her er det bare å henge med i svingene.
Kanskje blir ikke bonden den store produsenten av strøm som skal forsyne hele bygda. Men, ved å produsere sin egen energi blir presset på strømnettet mindre, bonden sparer penger og samfunnet kan spare penger å få et mer robust strømnett.
9. Karbonlagring i jord blir den store klimaløsningen
Landbruket har så langt blitt sett på som et klimaproblem på grunn av husdyrene. Sannheten er at landbruket er en klimaløsning! Jorda kan lagre store mengder karbon om vi produserer maten vår litt annerledes. Vi tror 2023 blir året hvor vi endelig kan snakke om bonden som en klimahelt og hvor karbonlagring i jord blir løftet frem som en av de store, smarte løsningene.
Den eldste og mest utprøvde teknologien for karbonfangst og lagring (CCS) er omtrent det samme som et bærekraftig landbruk.
Lær mer: Rethink Food Live-sending med Ole Erik Lunder fra GreenHouse om Karbonløftet 2050
10. Et nytt samfunnsoppdrag for landbruket
Landbrukets samfunnsoppdrag er i dag å produsere mat. Men, blir ikke det for snevert? Vi mener landbrukets samfunnsoppdrag er større og må utvides. Landbruket skal produsere mat, biologiske ressurser og energi og samtidig lagre karbon og ivareta biologisk mangfold og natur. Globalt utvikles matpolitikken i en slik retning – den debatten bør regjeringen invitere til å ta under norske betingelser og forutsetninger.
11. En konstruktiv matdebatt?
Vi starter det nye året med at matdebatten fortsatt fastlåst og preget av skråsikkerhet om enkle løsninger på sammensatt dilemmaer. Er kjøtt klimavennlig eller ikke? Vi sier: Slutt å snakk om det!
Det store spørsmålet er hvordan vi skal produsere mat på en bra måte for folk, natur og dyr. Klimaspørsmålet er bare ett av veldig mange spørsmål som vi må løse samtidig som alle de andre krisene.
Det vi vet er at matproduksjonene aldri blir bærekraftig om vi kun snakker om klima og glemmer at ressursutnyttelse og matsikkerhet fortsatt er de avgjørende spørsmålene.
Så, er 2023 året hvor vi begynner å snakke sammen? Tja – om ikke annet håper vi at hele bildet og realitetene får større plass i debatten.
Lær mer: Rethink Food Live-sending med forsker ved NMBU, Hanne Fjerdingby Olsen Nye verktøy for et mer bærekraftig matsystem
Del artikkel
